Fysikere har de de siste årene begynt å diskutere om det er en mulighet for at vi mennesker lever i en simulert virkelighet slik som i filmen «the Matrix». Jeg må innrømme at det er vanskelig å forestille seg, men ideen er fascinerende nok.

Begrunnelsen er at dersom bevisstheten ikke er annet enn en samling

av de prosesser som finnes i kropp og hjerne, så vil vitenskapen før eller siden knekke koden, og til slutt kunne konstruere bevisste maskiner. Da ligger veien åpen at fremtidens ingeniører kan simulere historien. Hvis dette kommer til å skje, så er sannsynligheten stor for at det alt har skjedd, og at vi er simulering av denne sivilisasjonens historie.

Det skulle vært interessant å høre hva de synes om oss. Om alle de forsøk vi gjør på å forbedre oss. Eller om interessekampene som foregår mellom folk og nasjoner? Eller om moralens relativitet? Hvordan ville en objektiv tilskuer sett på dem som bomber den ene dagen og forkynner toleranse og nestekjærlighet den neste.

Kontekst, sier vi da. Ingenting kan forstås, uten å kjenne konteksten. Men hvordan ser menneskets streben etter lykke og erkjennelse ut fra avstand? Jeg gjør et lite forsøk. Vi er inne i kontrollrommet til denne sivilisasjonen som befinner seg langt der fremme i fremtiden. Det er to personer i rommet.

Den ene av dem, er ung

seg opp i sengen, lukker øynene og blir sittende.

Den eldre: Ber han?

Den yngre: Ber? Nei, de har skjønt at gud ikke finnes.

Den eldre: Nietzsche! Det hadde jeg ikke trodd! Men hva gjør mannen?

Den yngre: Han tenker på tre ting som gjør ham glad.

Den eldre: Hvorfor det?

Den yngre: Han trener lykke-muskelen.

Den eldre: Lykke-muskel? Vi implementerte ikke noe slikt i min tid. Har dere endret kildekoden?

Den yngre: Neida, de bare kaller det lykke-muskelen. Det er hentet fra lykkeforskningen som foreskriver denne øvelsen hver dag.

Den eldre: Aha, bønn uten spiritualitet altså.

Den yngre: Tja, på en måte. Lykkeforskningen foreskriver også spiritualitet, men oppfordrer alle til å finne sin egen spiritualitet. De rendyrker den spirituelle opplevelsen ved å hengi seg til det som kalles “gjennomgripende” opplevelser. Det blir anbefalt å søke det spirituelle gjennom for eksempel økologi, maskulinitet, femininitet, natur, kjærlighet, men også mer tradisjonelle metoder som religion eller meditasjon. Han du ser der deltar på yoga, tre ettermiddager i uken.

Den eldre: Han rendyrker hvert av sine behov, med andre ord. Interessant, men det høres komplisert ut. Må ta mye tid. Virker det? Er han lykkelig?

Den yngre: Vanskelig å si. Han er nylig blitt skilt. Har ikke fått det helt til med tanke på kjærligheten. Han går i behandling for å arbeide med sine relasjonelle ferdigheter.

Den eldre: Hva består disse i?

Den yngre: Forskningen har funnet ut at det er en stor del av befolkningen som ikke klarer å være ærlige mot sine partnere.

Den eldre: Som om de noen gang har vært det!

Den yngre: Dette handler om noe annet enn løgnaktighet. Relasjonsforskerne har foreskrevet åpenhet om egne følelser. Han du ser der strevde med å formidle følelsene sine på en måte som hun forstod. Hun følte ikke at han var glad i henne.

Den eldre: Er han lat?

Den yngre: Nei, han står på døgnet rundt, men i den diagnostiske beskrivelsen står det at det han ikke når frem, altså at han ikke klarer å formidle seg på en måte som gjør at hun føler seg elsket.

Den eldre: Du verden! Men forresten, har selverkjennelsen kommet dit at intet menneskelig er dem fremmed?

Den yngre: De har nok et stykke igjen før de kan enes om noe slikt. De har på en måte delt seg i to:

Den ene halvparten skal tilsynelatende ha kvittet seg med arvesynden, og nå har de gått til angrep på den andre halvparten, ved å innføre stadig flere regler og stadig nye oppgaver. På denne måten har de har klart å distansere seg fra alt som vekker misnøye og frustrasjon hos dem selv.

Nedlesset av regler og oppgaver, er den andre halvparten lammet av alt det menneskelige. De er rasende, misfornøyde og hatefulle. For den første halvparten er alt menneskelig blitt dem fremmed.